Hans Olav Syversen from the Christian Democrats refers to a letter from the Minister of Defense
Vårt Land today reports that the Christian Democrats (KrF) and Conservatives (Høyre) aim to stop Minister of Defense Grete Faremo (Labor) from boycotting Israeli companies on an individual basis. The article (above) refers to a letter from Grete Faremo (below).
Excerpt from Vårt Land: In a recent letter to Stortinget minister of defense Grete Faremo confirms that Israel’s military operations in Gaza contributed to Rabintex not being permitted to bid for delivery of helmets to the Norwegian soldiers to Afghanistan. The letter presents the following statements:
1: Norway does not boycott Israel.
2: Rejection of bids made by Israeli companies are made on technical and legal grounds.
3: In the case of Rabintex’s bid for delivery of helmets, this was rejected in part due to the situation in Gaza at the time. (Meaning the incident on the Mavi Marmara after it attempted to break the Israeli-Egyptian blockade of Hamas-run Gaza, the only territory on earth ruled by a party which refers to “The protocols of the elders of Zion” in its charter)
4: Norway has recently had a “constructive dialogue” with Israel on the Rabintex case especially and other issues in general.
5: Norway has recently approved two “potential” purchases of equipment from Israeli companies.
Read the letter below. If you do not know Norwegian, use Google-translate.
SPØRSMÅL NR. 1610 TIL SKRIFTLIG BESVARELSE OM HANDEL MED ISRAELSK FORSVARSMATERIELL
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 23. august d.å. med spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen om ovennevnte.
Innledning og bakgrunn
La meg innledningsvis få presisere at det ikke foreligger noen boikott av israelske leverandører. Det er ikke forbud mot anskaffelser av israelsk forsvarsmateriell. Utgangspunktet er det samme som for enhver annen anskaffelse av forsvarsmateriell til Forsvaret: Det er Forsvarets behov for materiell som er styrende for hvilket materiell som anskaffes. Valg av leverandør skal således baseres på en avveining av forhold som funksjonalitet, pris og kvalitet. Derimot er det, i henhold til praktiseringen av det norske eksportkontrollregelverket, ikke tillatt å eksportere norsk forsvarsmateriell til Israel. Som kjent innebærer anskaffelse av forsvarsmateriell fra utlandet at det avtales såkalte gjenkjøpsordninger over visse kontraktssummer. I Norge er terskelverdien for gjenkjøp i dag 50 millioner kroner. Norsk gjenkjøpspolitikk er i stor grad innrettet mot eksport av norsk forsvarsmateriell til landet vi anskaffer fra, eller industrisamarbeid med landets forsvarsindustri mv., slik dette går frem av St. meld. nr. 38 (2006-2007). Således vil en anskaffelse av forsvarsmateriell over 50 millioner kroner fra utlandet med stor grad av sannsynlighet også innebære at det i en eller annen form eksporteres norsk forsvarsmateriell til dette landet.
Eksisterende retningslinjer
Det ble i oktober 1990 – i samråd med Utenriksdepartementet – fastsatt egne retningslinjer for anskaffelser av forsvarsmateriell fra Israel. Dagens retningslinjer ble senest revidert i 2002, og har således vært uendret siden Bondevik II-regjeringen. Retningslinjene gjelder bare for materiell som kan unntas fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser i medhold av EØS-avtalens art. 123. Retningslinjene inneholder enkelte beskrankninger for kjøp av israelsk forsvarsmateriell, men gir også rom for utøvelse av politisk skjønn for den til enhver tid sittende regjering. Den viktigste beskrankningen i retningslinjene er at anskaffelser over gjenkjøpsgrensen ikke kan gjennomføres fordi det ville medføre potensiell eksport av norsk forsvarsmateriell til Israel. I henhold til retningslinjene skal alle potensielle anskaffelser under gjenkjøpsgrensen legges frem for Forsvarsdepartementet for vurdering fra sak til sak. I henhold til etablert praksis blir imidlertid også saker over gjenkjøpsgrensen lagt frem for departementet for vurdering og endelig avgjørelse av avvisningsspørsmålet. Det er i denne forbindelse viktig å understreke at det blir foretatt en reell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Regjeringens avvisninger
Selv om retningslinjene åpner for skjønnsutøvelse i hvert enkelt tilfelle, har regjeringen både i sin første og andre regjeringsperiode etterstrebet å behandle israelsk forsvarsindustri på en mest mulig åpen og forutsigbar måte. Regjeringen har videre på ingen måte endret norsk politikk overfor Israel i retning av en særskilt boikott. Derimot medfører det riktighet at det både i regjeringens første og andre periode har forekommet avvisninger av israelske forsvarsleverandører. Tilsvarende har flere konkrete vurderinger resultert i motsatt konklusjon. Det er samtidig vanskelig for departementet å kommentere de enkelte sakene i detalj, i første rekke av konkurransemessige årsaker. Flere av sakene knytter også seg til pågående anskaffelsesprosesser.
I totalt tre av tilfellene der israelske leverandører er blitt avvist, har dette hovedsakelig hatt sin bakgrunn i at anskaffelsene har hatt en antatt kontraktsverdi som overskrider gjenkjøpsgrensen og derfor ville medført potensiell eksport av norsk forsvarsmateriell til Israel. Ut over dette har regjeringen også vektlagt det aktuelle materiellets politiske sensitivitet. I denne forbindelse vurderes det blant annet hvorvidt materiellet er av styrkebeskyttende og defensiv karakter – eller om materiellet kan karakteriseres som skarpt og offensivt. Endelig har regjeringen vektlagt den generelle konkurransesituasjonen i de enkelte avvisningstilfellene.
Når det gjelder den konkrete vurderingen knyttet til anskaffelse av stridshjelmer, ønsket ikke Forsvarsdepartementet å tillate Rabintex å delta i den kommende konkurransen. Det må understrekes at det ble vurdert å være tilstrekkelig konkurranse om anskaffelsen, også da Rabintex ble avvist. En viktig del av begrunnelsen for avvisningen av Rabintex var den ekstraordinære situasjonen som hadde oppstått som følge av den israelske militæroperasjonen i Gaza. Departementet kommuniserte sin begrunnete avgjørelse til leverandøren selv, og senere også til israelske myndigheter. I ettertid har det vært en konstruktiv dialog med israelske myndigheter om denne saken spesielt, og norsk politikk på dette området generelt. I denne forbindelse er det blitt kommunisert fra norsk side at det heller ikke i dette tilfellet var tale om noen boikott eller endring av policy fra norsk side – men at denne og lignende avvisninger måtte ses som enkeltstående tilfeller. Det er også blitt foretatt godkjenninger av israelske anskaffelser etter avvisningen av Rabintex.
Helt nylig har Forsvarsdepartementet godkjent to nye (potensielle) anskaffelser fra israelsk forsvarsindustri, slik at det godkjente (potensielle) beløpet under regjeringens to perioder hittil kan estimeres til om lag 170 millioner kroner.
Med hilsen
Grete Faremo
